Forurensningsforskriften
Ved bruk av småbåthavner i Norge er det gjennom forurensningsloven lagt føringer for avfallshåndtering.
Forurensningsforskriften
Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20, (FOR-2004-06-01-931) forskrift om mottak av avfall og lasterester i fra skip. Forskriften ble først vedtatt 12. oktober 2003 som en implementering av EUs direktiv om mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip, direktiv 2000/59/EF 27. november 2000, endret ved direktiv 2002/84/EF.
Forskriften innebærer blant annet:
- Alle havner skal ha en avfallsplan som skal utarbeides i samråd med berørte parter, herunder spesielt brukere av havnen. Planen skal godkjennes av Fylkesmannen minst hvert tredje år.
- Havneansvarlige må etablere mottaksordninger i henhold til planen.
- Båtfører må gjøre seg kjent med hvilke avfallsordninger som er i havnen.
- Dersom båtfører mener havnen ikke har tilstrekkelige mottaksforhold for aktuell avfallstype, kan dette innberettes til havneansvarlig som etter nærmere prosedyrer følger opp dette.
Sjøfartsdirektoratet og Fylkesmannen er ansvarlig myndighet og fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften følges.
I forskriften er flere relevante begrep definert. Definisjonene er gjengitt her for å sikre at alle berørte parter er gjort kjent med disse.
Definisjoner
Følgende definisjoner gjelder:
- Avfall fra skip: enhver form for avfall, herunder kloakk, og andre rester enn lasterester som oppstår mens et skip er i drift, og som omfattes av vedleggene I (olje), IV (kloakk), V (søppel) og VI (utslipp til luft) til MARPOL 73/78,1 og lasterelatert avfall som definert i retningslinjene for gjennomføringen av vedlegg V til MARPOL 73/78.
- Lasterester: rester av lastematerialer i lasterom eller tanker etter at lossing og rengjøring er avsluttet, herunder også restmengder og søl ved lasting/lossing.
- Skip: enhver type sjøgående fartøy som opererer i det marine miljø, inklusive hydrofoilbåter, luftputefartøyer, undervannsfartøyer og flytende innretninger.
- Fritidsbåt: enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.
- Havn: et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy.
- Norsk havn: havn som er undergitt norsk jurisdiksjon, herunder på Svalbard og Jan Mayen.
- EØS-område: i denne forskriften skal en henvisning til EØS-området også gjelde som en henvisning til Svalbard og Jan Mayen.
- Havneansvarlig: den som driver havnen. Der ingen driver havnen, er eier av havnen å anse som havneansvarlig.
- Mottaksordning: enhver innretning som er egnet til å motta avfall eller lasterester fra skip. Dette inkluderer stasjonære innretninger, så vel som flytende og mobile enheter.
- Rutegående skip: skip som transporterer passasjerer eller last mellom bestemte steder eller bestemte strekninger, til fastsatte tider.
