Nr. 1 - Biotitt, glimmer
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Biotitt, glimmer | Gyltvikfjellet, Sørfold | Lars Kr. Evjenth |
Biotitt er en fellesbetegnelse for de mørke mineralene innenfor glimmergruppen, med den generelle kjemiske formel K(Mg, Fe, Al)3Si3O10(OH,F)2.
Biotitt er et vanlig mineral i mange metamorfe bergarter som glimmerskifer og magmatiske bergarter som granitt og trondhjemitt. En regner med at 7 prosent av jordskorpa består av biotitt. Noen av de største kjente biotittkrystallene er fra pegmatitter i Iveland, Aust-Agder, med en størrelse på opptil 7 m². (snl.no)
Nr. 2 - Aktinolitt, grå
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Aktinolitt, grå | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Aktinolitt er et lys grønt til grågrønt mineral i amfibol-gruppen. Mineralet er et vanlig i Norge og er karakteristisk for lav og middel-metamorfe bergarter, som blant annet i grønnskifere.
Mineralet har kjemisk formel Ca2(Fe, Mg)5Si8O22(OH)2. Aktinolitt er en klinoamfibol, som er en blanding av endeleddene magnesiumrik tremolitt og jernrik ferro-aktinolitt.
Navnet kommer av det greske aktis som betyr stråle. Mineralet er også omtalt som «strålstein», og en finfibrig hårete asbestvariant blir ofte omtalt som byssolitt. (snl.no)
Nr. 3 - Almandin, granat
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Almandin, granat | Buvika, Sørfold | Dieter Reuter |
Almandin er det mest utbredte mineralet i granatgruppen. Det har en dyprød farge, og kan brukes som smykkesten. Almandin er en granat i pyralspitt-serien og danner ofre kjemiske blandingsrekker med granatene spessartin og pyrop.
Store krystaller på over 10 cm er blant annet kjent fra Fauske, Nordland, Nesodden samt mange andre steder i Norge.
Navn trolig etter byen Alabanda i Lilleasia. Kjemisk formel: Fe3Al2(SiO4)3. (snl.no)
Nr. 4 - Aktinolitt med kobberkis
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Aktinolitt med kobberkis | Sulitjelma, Fauske | Dieter Reuter |
Aktinolitt er et lys grønt til grågrønt mineral i amfibol-gruppen. Mineralet er et vanlig i Norge og er karakteristisk for lav og middel-metamorfe bergarter, som blant annet i grønnskifere.
Mineralet har kjemisk formel Ca2(Fe, Mg)5Si8O22(OH)2. Aktinolitt er en klinoamfibol, som er en blanding av endeleddene magnesiumrik tremolitt og jernrik ferro-aktinolitt.
Navnet kommer av det greske aktis som betyr stråle. Mineralet er også omtalt som «strålstein», og en finfibrig hårete asbestvariant blir ofte omtalt som byssolitt. (snl.no)
Nr. 5 - Tremolitt, grønn
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Tremolitt, grønn | Rognan, Saltdal | Dieter Reuter |
Tremolitt, hvitt til grått mineral som tilhører amfibolgruppen. Mineralet er et kalsium-magnesiumsilikat som danner en blandkrystallserie med den jernrike aktinolitt. Kjemisk formel er Ca2Mg5Si8O22(OH)2.
Tremolitt forekommer som stråleformede aggregater og i fibrig form (asbest). Det finnes i lavmetamorfe bergarter som dolomittmarmor (for eksempel i Nordland) og talkskifer. (snl.no)
6a - Diopsitt med clinozoisitt fra Saltdal |
Nr. 6 - Diopsid med Clinozoiositt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
6a - Diopsid med Clinozoiositt | Saltdal | Dieter Reutert |
6b - Diopsid | Saltdal | Dieter Reuter |
Diopsid, grønnlig mineral i pyroksen gruppen. Det krystalliserer monoklint og har kjemisk sammensetning CaMgSi2O6. Diopsid forekommer i forskjellige metamorfe bergarter, særlig i hornfels og skarn. En særlig vakker gressgrønn, kromholdig diopsid opptrer i olivinsteiner på Sunnmøre. (snl.no)
Nr. 7 - Kalsittkrystall
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
7a - Kalsittkrystall | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
7b - Kalsittkrystall | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Kalsitt, utbredt mineral som i ren tilstand er fargeløst eller hvitt, men som ofte er farget av forurensninger. Kjemisk er kalsitt et kalsiumkarbonat, CaCO3, som bruser i kald, fortynnet saltsyre. Mineralet spalter i tre retninger etter romboederet, med en kantvinkel på 75°.
Islandsk spat eller dobbeltspat er meget ren og gjennomsiktig kalsitt som brukes i optiske instrumenter (nicolprisme, og annet). Slik kalsitt finnes blant annet ved Eskifjörður på Island, hvor en romboedrisk krystall ble målt til 6 × 2 m. Kalsitt viser høy dobbeltbrytning (0,172) og studier av kalsitt førte til oppdagelsen av lysets polarisasjon (E. L. Malus, 1808). Om anvendelse ellers, se under kalkstein. (snl.no)
Nr. 8 - Biotitt, kalsitt, dolomitt og ruril
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Biotitt, kalsitt, dolomitt og ruril(?) | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Biotitt er en fellesbetegnelse for de mørke mineralene innenfor glimmergruppen, med den generelle kjemiske formel K(Mg, Fe, Al)3Si3O10(OH,F)2.
Biotitt er et vanlig mineral i mange metamorfe bergarter som glimmerskifer og magmatiske bergarter som granitt og trondhjemitt. En regner med at 7 prosent av jordskorpa består av biotitt. Noen av de største kjente biotittkrystallene er fra pegmatitter i Iveland, Aust-Agder, med en størrelse på opptil 7 m². (snl.no)
Dolomitt, mineral som består av kalsium-magnesium-karbonat. Det har stor likhet med kalsitt (kalkspat), men kan skilles fra dette ved at det ikke bruser i kald, fortynnet saltsyre.
Nr. 9 - Røykkvarts med kalsitt og dolomitt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Røykkvarts med kalsitt og dolomitt | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Røykkvarts, en brunlig farget varietet av mineralet kvarts, kan også være nesten svart (morion). Fargen skyldes gitterdefekter oppstått i forbindelse med naturlig radioaktiv bestråling eller oppvarming. Røykkvarts kan også lages kunstig ved radioaktiv påvirkning eller oppvarming av fargeløs kvarts.
Røykkvarts brukes som smykkesten, til dels under det villedende navnet 'røyktopas'.
Kjemisk formel: SiO2.
Nr. 11 - Kobberkis og pyritt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Kobberkis og pyritt | Sulitjelma, Fauske | Dieter Reuter |
Nr. 12 - Kalsitt med dolomitt og pyritt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Kalsitt med dolomitt og pyritt | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Nr. 13 - Kalsitt og dolomitt med kloritt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Kalsitt og dolomitt med kloritt | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Nr. 14 - Albitt dekket med kloritt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Albitt dekket med kloritt | Sulitjelma, Fauske | Dieter Reuter |
Nr. 15 - Kvarts på kalsitt og dolomitt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Kvarts på kalsitt og dolomitt | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Nr. 16 - Biotitt med kalsitt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Biotitt med kalsitt | Straumen, Sørfold | Dieter Reuter |
Nr. 17 - Klinozoisitt med diopsitt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Klinozoisitt med diopsitt | Saltdal | Dieter Reuter |
Nr. 37 - Andraditt granat med kvarts
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Andraditt granat med kvarts | Grua, Norge | Dieter Reuter |
Nr. 69 - Jernstein (Blodstein)
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Jernstein (Blodstein) | Eifel, Tyskland | Dieter Reuter |
Nr. 70 - Kvartsgeode med kalsitt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Kvartsgeode med kalsitt | Idar-Oberstein, Tyskland | Dieter Reuter |
Nr. 72 - Sodalitt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Sodalitt | Mendig Eifel, Tyskland | Dieter Reuter |
Sodalitt i UV-Lys:
Nr. 78 - Kalsitt med epidott (grønn)
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Kalsitt med epidott (grønn) | Nickenich, Tyskland | Dieter Reuter |
Under UV-lys:
Etter UV-lys er slått av, gløder mineralet fortsatt:
Nr. 80 - Røykkvarts på feltspat
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Røykkvarts på feltspat | Chemniz Sachsen, Tyskland | Dieter Reuter |
Nr. 86 - Eifelopal (regnbuelava)
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Eifelopal (regnbuelava) | Wehr Eifel, Tyskland | Dieter Reuter |
Nr. 89 - Agatgeode med kvarts og kalsitt
Mineral: | Funnsted: | Eier: |
---|---|---|
Agatgeode med kvarts og kalsitt | Saarland, Tyskland | Dieter Reuter |